Gjennom mellomkrigsårenes ideologiske kast, okkupasjonsårenes ekstreme tilværelse og etterkrigsårenes optimisme følger Cecilie Arentz-Hansen et knippe kvinnelige leger. De førte an i meningsbrytninger knyttet til abort og prevensjon, og gjennom kamper vi nyter godt av i dag, styrket de folkehelsen og fremmet kvinners frihet og rettigheter.

I åtte portretter, blant dem Tove Mohr og Nic Waal, viser forfatteren hvordan historien ble påvirket på hittil ukjent vis. I okkupasjonsårene deltok flere i dristig motstandsarbeid og under gjenoppbyggingen fikk de stor, men hardt tilkjempet, innflytelse. For ikke alle likte kunnskapsrike og energiske damer. Arentz-Hansen følger kvinnene gjennom høydepunkter og nedturer, under ekstreme belastninger, og hun beskriver menneskene bak bedriftene − hva det kostet og hva det ga.

Boken er er en frittstående oppfølger til «Kvinder med med Begavelse for Lægevirksomhed». Norges første kvinnelige leger, og tiden de virket i.